Motivasjonen til de fleste ungdomsskoleelever og videregående skoleelever er ofte veldig lav. De blir derfor ofte ukonsentrerte, og begynner heller å snakke med sidemannen sin. Dette fører til mye bråk i klassen. Flere og flere begynner å snakke sammen, og det ender opp med ett støynivå så høyt at det blir ubehagelig å jobbe med faget.
Jeg beskrev nettopp klassesituasjonen min. Se utover klasserommet ditt. Tenker du det samme som jeg tenkte om min klasse situasjon? Ofte har jeg følt at mine lærere mangler kompetanse for å håndtere en sånn klasse. Føles det ikke ut som om lærerutdanning til dine lærere burde forberett dem på akkurat dette bedre?
Til tider er det så vanskelig for lærerne mine å undervise, at de nesten har gitt opp. Kan vi virkelig forvente av våre lærere at de skal slite seg ut psykisk for å undervise oss, selv når vi ikke viser interesse for det de sier? Er det elevens feil, eller er det lærerens feil at det er bråk i klasserommet, og hvor går egentlig grensen? Selv om de sitter på all verdens kunnskap, ville det øke vår interesse? Jeg tror ikke det, for det er ikke den læreren som kan mest som får lært bort mest.
Tror du ikke at en leder som Abraham Lincoln, Mohandas Ghandi eller Nelson Mandela hadde klart å skape et bra læringsmiljø i hvilken som helst klasse? Lærerstillingen er en lederrolle, og for å lede en klasse trenger man lederegenskaper. Dersom en lærer snakker lavt, er usikker på seg selv og ikke står for sine egne beslutninger vil læreren bli sett på som en svak leder. Dette vil føre til at elevene ikke blir like oppmerksom på det læreren sier.
En læringsprosess tar aldri slutt, selv etter at man er ferdig utdannet. Man burde alltid se etter hvordan man kan utvikle sine evner. Til dere lærere som føler at deres klasse er så bråkete at dere syntes det er vanskelig å undervise, ikke gi opp. Finn heller nye måter å utvikle dere på. Ta et lederkurs. Les en bok om lederskap. Ta etterutdanning. Bli en større leder. Få mer oppmerksomhet. Få lært bort mer. Bli en bedre lærer.
