Motivasjonen til de fleste ungdomsskoleelever og videregående skoleelever er ofte veldig lav. De blir derfor ofte ukonsentrerte, og begynner heller å snakke med sidemannen sin. Dette fører til mye bråk i klassen. Flere og flere begynner å snakke sammen, og det ender opp med ett støynivå så høyt at det blir ubehagelig å jobbe med faget.
Jeg beskrev nettopp klassesituasjonen min. Se utover klasserommet ditt. Tenker du det samme som jeg tenkte om min klasse situasjon? Ofte har jeg følt at mine lærere mangler kompetanse for å håndtere en sånn klasse. Føles det ikke ut som om lærerutdanning til dine lærere burde forberett dem på akkurat dette bedre?
Til tider er det så vanskelig for lærerne mine å undervise, at de nesten har gitt opp. Kan vi virkelig forvente av våre lærere at de skal slite seg ut psykisk for å undervise oss, selv når vi ikke viser interesse for det de sier? Er det elevens feil, eller er det lærerens feil at det er bråk i klasserommet, og hvor går egentlig grensen? Selv om de sitter på all verdens kunnskap, ville det øke vår interesse? Jeg tror ikke det, for det er ikke den læreren som kan mest som får lært bort mest.
Tror du ikke at en leder som Abraham Lincoln, Mohandas Ghandi eller Nelson Mandela hadde klart å skape et bra læringsmiljø i hvilken som helst klasse? Lærerstillingen er en lederrolle, og for å lede en klasse trenger man lederegenskaper. Dersom en lærer snakker lavt, er usikker på seg selv og ikke står for sine egne beslutninger vil læreren bli sett på som en svak leder. Dette vil føre til at elevene ikke blir like oppmerksom på det læreren sier.
En læringsprosess tar aldri slutt, selv etter at man er ferdig utdannet. Man burde alltid se etter hvordan man kan utvikle sine evner. Til dere lærere som føler at deres klasse er så bråkete at dere syntes det er vanskelig å undervise, ikke gi opp. Finn heller nye måter å utvikle dere på. Ta et lederkurs. Les en bok om lederskap. Ta etterutdanning. Bli en større leder. Få mer oppmerksomhet. Få lært bort mer. Bli en bedre lærer.
3/31/11
Jeg leter fortsatt etter forståelse..
Det var ikke så lenge siden vi hadde en debattoppgave på skolen. Jeg skrev om homofili og lastet opp mitt sluttprosjekt på Facebook. Fem dager senere hadde det blitt skrevet nesten fem-hundre kommentarer fra over tretti forskjellige mennesker. Jeg ble svært overasket over de holdningene enkelte i vårt samfunn har imot homofili.
Enkelte mente at homofile mennesker som har hatt sex med et annet menneske ikke fortjente å leve og burde bli steinet til døden. Dette fant jeg svært undertrykkende og diskriminerende mot mine egne medmennesker. Etter drøyt fire-hundre og nittiseks kommentarer gav det seg. Det var ikke lenger noe mer å si. Sluttresultatet endte dessverre ikke opp med en enighet, eller en større forståelse for hverandre.
Jeg forstår ikke hvordan noen mennesker kan si sånt om sine medmennesker. Altså, det er greit nok at det står i deres hellige skrifter at homofili ikke er akseptabelt, men det står ikke noe om konsekvensen. Så hvor har de dette fra egentlig? De har ingenting å støtte dette med, og det er ikke annet enn en gammel holdning fra et mindre sivilisert samfunn enn vårt slik jeg ser det.
Hva var deres begrunnelse for at homofili ikke burde bli akseptert? De som er uenig med meg påstod at homofili er unaturlig. Dette er feil, for homofili er utbredt i naturen. Til og med faren min har fått øye på homofile dyr som har hatt seg i naturen. Dette gjør at det er en vanlig ting, ikke bare blant oss mennesker, men også i resten naturen. Definisjonen på at det er unaturlig vil si at det strider imot naturlovene, at det er uvanlig og at det ikke er i samsvar med naturen. Dette viser seg å være feil. Det regnes også som vitenskaplig bevist at homofili er medfødt, og at hver tjuende person er det.
De mente også at homofili ikke burde få lov til å adoptere. Begrunnelsen deres for dette var på grunn av at de mente det var en stor risiko for at barnet blir mobbet. For meg blir dette helt feil å tenke sånn. Skal vi forme samfunnet vårt etter sensitivitet og frykt for at personer blir skadet dersom vi vedtar en ny lov som er bygget på respekt og toleranse? Om barnet blir mobbet er ikke en gyldig grunn, for det er ikke foreldrene som bør ta konsekvenser for dette. Dessuten er det samfunnets oppgave å beskytte barnet fra å bli mobbet, og dette er det heller ingen forskjell med om barnet har heterofile foreldre eller homofile. Derfor syntes jeg ikke dette argumentet ikke er holdbart.
Det ble også sagt at homofile ikke burde få lov til å adoptere fordi et barn trenger både en far og en mor. Hva med de som bare har en forelder? Hvorfor skal en enslig person få lov til å adoptere et barn, og ikke to homofile foreldre? Tror du ikke et barn har det bedre med to homofile foreldre, enn å leve uten noen foreldre?
Så jeg er fortsatt spørrende etter noe svar for hvorfor dere er så sterkt imot homofile. Hvis du er imot homofili, hvorfor?
Jeg er agnostiker, selv om jeg begynner å lene meg mer og mer mot å bli en ateist. Mine verdier er ikke så ulikt fra de i Bibelen, for mye av vårt samfunn er jo tross alt bygget på akkurat denne boken. Denne boken er i mine øyne en utdatert bok, og jeg syntes ikke vi burde forholde oss så mye til noe som ble skrevet for mange hundre år siden. Det minsker rom for utvikling. Jeg trodde på bibelen en gang, men nå ser på meg selv som en som har beveget meg videre. Mine tanker sitter ikke lenket fast til noe lenger, og jeg er åpen for å tenke fritt. Nå verdsetter jeg mer det jeg syntes er viktig, og ikke det som det blir sagt at Gud krever av meg dersom jeg ikke vil havne i helvete. Noe av det jeg syntes er viktig er toleranse, forståelse og respekt for hvert menneskes friheter og rettigheter til å gjøre sine egne valg basert på sine egne ønsker. Jeg syntes at vi burde akseptere homofili, og å omfavne det med åpne armer. Ikke bare på grunn av at jeg ønsker mine homofile medmennesker et godt liv, men også fordi jeg føler det representerer så mye annet. Jeg føler det representerer den personen jeg er og de verdiene jeg har.
En grunn til for at jeg syntes vi burde akseptere homofili, er fordi jeg føler at det å gjøre det ulovlig vil være det samme som å peke en finger i ansiktet på et annet menneske og si ”Du får aldri oppleve seksuell nytelse, ekteskap, eller å oppdra barn. Måten du er på er ikke akseptert. Du er nødt til å undertrykke følelsene dine, forelskelsen du har for din nabo, og dine seksuelle behov gjennom hele livet ditt. Du må late som om du er noe du ikke er, for det er forbudt å være sånn du egentlig er.”
Dette finner jeg svært undertrykkende og diskriminerende mot mine medmennesker og naboer, og det strider imot alle mine verdier. Jeg mener vi ikke burde gjøre det forbudt uansett hvor mange som er uenig, og uansett hvor mange hellige skrifter som sier at det er ulovlig. Vi er ikke dyr som ikke klarer å sette regler for oss selv, og vi kan ikke grunnlegge våre lover og rettigheter på grunnlag av hva en som står i en bok som ble skrevet for mange hundre år. I hvert fall ikke når det er en så stor usikkerhet til om de bøkene er sanne, og at ingenting av det aldri kan bli bevist.
© All rights reserved Steffen Read
Enkelte mente at homofile mennesker som har hatt sex med et annet menneske ikke fortjente å leve og burde bli steinet til døden. Dette fant jeg svært undertrykkende og diskriminerende mot mine egne medmennesker. Etter drøyt fire-hundre og nittiseks kommentarer gav det seg. Det var ikke lenger noe mer å si. Sluttresultatet endte dessverre ikke opp med en enighet, eller en større forståelse for hverandre.
Jeg forstår ikke hvordan noen mennesker kan si sånt om sine medmennesker. Altså, det er greit nok at det står i deres hellige skrifter at homofili ikke er akseptabelt, men det står ikke noe om konsekvensen. Så hvor har de dette fra egentlig? De har ingenting å støtte dette med, og det er ikke annet enn en gammel holdning fra et mindre sivilisert samfunn enn vårt slik jeg ser det.
Hva var deres begrunnelse for at homofili ikke burde bli akseptert? De som er uenig med meg påstod at homofili er unaturlig. Dette er feil, for homofili er utbredt i naturen. Til og med faren min har fått øye på homofile dyr som har hatt seg i naturen. Dette gjør at det er en vanlig ting, ikke bare blant oss mennesker, men også i resten naturen. Definisjonen på at det er unaturlig vil si at det strider imot naturlovene, at det er uvanlig og at det ikke er i samsvar med naturen. Dette viser seg å være feil. Det regnes også som vitenskaplig bevist at homofili er medfødt, og at hver tjuende person er det.
De mente også at homofili ikke burde få lov til å adoptere. Begrunnelsen deres for dette var på grunn av at de mente det var en stor risiko for at barnet blir mobbet. For meg blir dette helt feil å tenke sånn. Skal vi forme samfunnet vårt etter sensitivitet og frykt for at personer blir skadet dersom vi vedtar en ny lov som er bygget på respekt og toleranse? Om barnet blir mobbet er ikke en gyldig grunn, for det er ikke foreldrene som bør ta konsekvenser for dette. Dessuten er det samfunnets oppgave å beskytte barnet fra å bli mobbet, og dette er det heller ingen forskjell med om barnet har heterofile foreldre eller homofile. Derfor syntes jeg ikke dette argumentet ikke er holdbart.
Det ble også sagt at homofile ikke burde få lov til å adoptere fordi et barn trenger både en far og en mor. Hva med de som bare har en forelder? Hvorfor skal en enslig person få lov til å adoptere et barn, og ikke to homofile foreldre? Tror du ikke et barn har det bedre med to homofile foreldre, enn å leve uten noen foreldre?
Så jeg er fortsatt spørrende etter noe svar for hvorfor dere er så sterkt imot homofile. Hvis du er imot homofili, hvorfor?
Jeg er agnostiker, selv om jeg begynner å lene meg mer og mer mot å bli en ateist. Mine verdier er ikke så ulikt fra de i Bibelen, for mye av vårt samfunn er jo tross alt bygget på akkurat denne boken. Denne boken er i mine øyne en utdatert bok, og jeg syntes ikke vi burde forholde oss så mye til noe som ble skrevet for mange hundre år siden. Det minsker rom for utvikling. Jeg trodde på bibelen en gang, men nå ser på meg selv som en som har beveget meg videre. Mine tanker sitter ikke lenket fast til noe lenger, og jeg er åpen for å tenke fritt. Nå verdsetter jeg mer det jeg syntes er viktig, og ikke det som det blir sagt at Gud krever av meg dersom jeg ikke vil havne i helvete. Noe av det jeg syntes er viktig er toleranse, forståelse og respekt for hvert menneskes friheter og rettigheter til å gjøre sine egne valg basert på sine egne ønsker. Jeg syntes at vi burde akseptere homofili, og å omfavne det med åpne armer. Ikke bare på grunn av at jeg ønsker mine homofile medmennesker et godt liv, men også fordi jeg føler det representerer så mye annet. Jeg føler det representerer den personen jeg er og de verdiene jeg har.
En grunn til for at jeg syntes vi burde akseptere homofili, er fordi jeg føler at det å gjøre det ulovlig vil være det samme som å peke en finger i ansiktet på et annet menneske og si ”Du får aldri oppleve seksuell nytelse, ekteskap, eller å oppdra barn. Måten du er på er ikke akseptert. Du er nødt til å undertrykke følelsene dine, forelskelsen du har for din nabo, og dine seksuelle behov gjennom hele livet ditt. Du må late som om du er noe du ikke er, for det er forbudt å være sånn du egentlig er.”
Dette finner jeg svært undertrykkende og diskriminerende mot mine medmennesker og naboer, og det strider imot alle mine verdier. Jeg mener vi ikke burde gjøre det forbudt uansett hvor mange som er uenig, og uansett hvor mange hellige skrifter som sier at det er ulovlig. Vi er ikke dyr som ikke klarer å sette regler for oss selv, og vi kan ikke grunnlegge våre lover og rettigheter på grunnlag av hva en som står i en bok som ble skrevet for mange hundre år. I hvert fall ikke når det er en så stor usikkerhet til om de bøkene er sanne, og at ingenting av det aldri kan bli bevist.
© All rights reserved Steffen Read
Til alle lærere i Norge
Læreryrket er en av de tryggeste jobbene i Norge, og det er nok den største grunnen til at vi har en del elendige lærere som ikke duger til noe. Det er ikke vanskelig å komme fram til spekulasjonen om at lærerne er så trygge i jobben deres at de rett og slett ikke gidder å gjøre en stor nok innsats.
Det hjelper ikke stort at det blir skrevet artikler som påstår at en elevs karakterer bare blir påvirket ti prosent av lærerens innsats og at resten av det som spiller inn på karakteren eleven får er elevens kompetanse og potensial, og innflytelse fra venner og familie. For å si det kort, av egen erfaring er dette helt feil. Enkelte lærere jeg har (og har hatt tidligere) er så de-motiverende at jeg ikke gidder å møte opp mer enn det jeg er nødt til, og at jeg ikke gidder å gjøre noen innsats i faget. Fag jeg har elsket før, de hater jeg nå takket være elendige lærere.
En som blir lærer burde fatte ansvaret, for deres innflytelse på elevene sine, og kompetanse har en stor betydning for både enkelt individet og samfunnet. Lærer er en lederstilling som påvirker hvordan den neste generasjonen vil være, og suksessen sine elever får som både barn, tenåring og som voksne. Gjennom et helt arbeidsliv vil en lærer ha tatt del i å oppfostre og påvirke flere hundre liv.
Lærere, vi ser mer opp til dere enn dere tror. Dere har en større innvirkning på vårt liv enn dere er klar over. Vi ønsker å være flinke, vi trenger bare veiledning. Ingen av oss ønsker å være late. Vi trenger bare litt støtte og ros for å holde oss motiverte. Jeg snakker til alle lærerne i hele Norge. Vi elever trenger at akkurat du gjør jobben din bra, for alt det du gjør vil ha en stor innvirkning på hvor flinke vi er på skolen, hvor tilfredsstilte vi vil være som individer, og hvor mye vi kan bidra til samfunnet i fremtiden.
© All rights reserved Steffen Read
Det hjelper ikke stort at det blir skrevet artikler som påstår at en elevs karakterer bare blir påvirket ti prosent av lærerens innsats og at resten av det som spiller inn på karakteren eleven får er elevens kompetanse og potensial, og innflytelse fra venner og familie. For å si det kort, av egen erfaring er dette helt feil. Enkelte lærere jeg har (og har hatt tidligere) er så de-motiverende at jeg ikke gidder å møte opp mer enn det jeg er nødt til, og at jeg ikke gidder å gjøre noen innsats i faget. Fag jeg har elsket før, de hater jeg nå takket være elendige lærere.
En som blir lærer burde fatte ansvaret, for deres innflytelse på elevene sine, og kompetanse har en stor betydning for både enkelt individet og samfunnet. Lærer er en lederstilling som påvirker hvordan den neste generasjonen vil være, og suksessen sine elever får som både barn, tenåring og som voksne. Gjennom et helt arbeidsliv vil en lærer ha tatt del i å oppfostre og påvirke flere hundre liv.
Lærere, vi ser mer opp til dere enn dere tror. Dere har en større innvirkning på vårt liv enn dere er klar over. Vi ønsker å være flinke, vi trenger bare veiledning. Ingen av oss ønsker å være late. Vi trenger bare litt støtte og ros for å holde oss motiverte. Jeg snakker til alle lærerne i hele Norge. Vi elever trenger at akkurat du gjør jobben din bra, for alt det du gjør vil ha en stor innvirkning på hvor flinke vi er på skolen, hvor tilfredsstilte vi vil være som individer, og hvor mye vi kan bidra til samfunnet i fremtiden.
© All rights reserved Steffen Read
Subscribe to:
Posts (Atom)